Menneskerettigheters betydning for norsk forvaltningsrett

Norsk forvaltningsrett har de samme hovedtrekk i dag som i 1938, da faget fikk sitt første standardverk. Samtidig har det i samme periode vært en formidabel rettsutvikling på menneskerettighetsfeltet. Artikkelen undersøker forvaltningsretten i lys av denne utviklingen, med hovedtyngden på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Artikkelen gir en oversikt over ulike områder av den spesielle forvaltningsrett som er berørt. Deretter drøftes sentrale begreper og normer i den alminnelige forvaltningsrett: lovskravet, saksbehandlingskrav, skjønnsutøvelsen, domstolskontrollen og ugyldighet. Artikkelen konkluderer med at alminnelige forvaltningsrettslige begreper og normer i stor grad gjenfinnes i menneskerettighetssystemet og lar seg opprettholde uendret, men slik at anvendelsen av normene på områder dekket av konvensjoner må skje i lys av konvensjonspraksis. Ett område skiller seg likevel ut: domstolskontrollen med skjønnsutøvelsen. Menneskerettighetenes krav om domstolskontroll med skjønn representerer et brudd med den felleseuropeiske rettsstatstradisjonen, da skjønn anerkjennes som et sentralt element i de fleste av europakonvensjonens medlemsland. Artikkelen konkluderer videre med at selv om menneskerettighetene i stor grad virker inn på forvaltningsretten er det fortsatt behov for faget alminnelig forvaltningsrett. Skal faget opprettholde sin praktiske relevans må imidlertid praksis fra de ulike konvensjonsorganene i langt større grad innarbeides i de alminnelige forvaltningsrettslige fremstillingene enn det som til nå har vært vanlig.